Hva skjer med Ulriken

Ulriken Basketballklubb sitt elitelag for herrer har blitt viet oppmerksomhet under høsten 2009 for sin restrukturering. I den forbindelse kan det være passende å redegjøre litt for de valg som er gjort, hva som ligger bak disse valgene og ikke minst utviklingen i dette arbeidet. Det er ikke tid og plass til å ta for seg alle deler ved utviklingen vi er inne i, men jeg håper å informere nok til å fjerne enkelte spekulasjoner. Jeg skriver dette innlegget før trenersamlingen til NBBF fordi jeg håper å kunne bidra konstruktivt til utviklingen og debatten i norsk basket, snarere enn å bidra til en internett/media-føljetong med ulike mer eller mindre seriøse aktører.

Ulriken Basketballklubb har deltatt i norsk eliteserie for basketball sammenhengende i 36 år (medregnet årets sesong). Det er en imponerende stabilitet. Vi tok sist kongepokaler på våren 2007 og 2009.

Norsk basketball har vært gjennom noen store omveltninger de siste årene. Først en oppblomstring opp mot BLNO i 1998 og spesielt 1999, med Ulriken i førersetet for hvilken vei norsk basketball skulle gå. Med BLNO i 2000 fulgte resten av basketballmiljøet i Norge og tilværelsen for norsk basketball gikk fra grå og ubemerket til glansfylt og tv dekning. At vi ikke hadde mange nok med god nok kompetanse i alle ledd, samt at klubbene ikke var flinke nok til å være langsiktige i spillerutviklingen sin gjorde at ligaen etterhvert mistet både farge og attraktivitet for media og sponsorer. Etterhvert har store deler av publikum på de fleste arenaene også forsvunnet.

At markedet og idretten i Norge har utviklet seg siden år 2000 tilsier at vi som eliteklubb har en jobb å gjøre med å omstrukturere oss til den hverdagen vi lever i. Basketballen i Norge er nå inne i en ny fase som kan bli mer bærekraftig, vi er i ferd med å tilpasse oss det nordiske og europeiske miljøet. Norske landslag er faste deltagere i nordisk mesterskap for aldersbestemte lag, vi har landslag ute i EM og det er opprettet tilbud om basketball som Toppidrett på videregående skoler rundtom i landet. Kompetansen, og ikke minst relasjonen til europeisk basketball, bidrar sterkt til en ny generasjon trenere og spillere.

Sentralt i vår tankegang på dette punktet er at kompetansen er relevant også for andre områder av samfunnslivet, spesielt med tanke på aktivitetsutvikling i SFO og skole. Vi må prøve å bygge en oversiktlig og konstruktiv organisasjon for å ivareta vår rolle som kompetansepart for samfunnet. Ulriken har sammen med Loddefjord IL, HIK og NIF utviklet et prosjekt som bidrar med allsidig motorikk og koordinasjon kostnadsfritt for barna. Dette prosjektet er separert fra økonomien til elitelaget og instruktørene er ansatt av prosjektet og ikke elitelaget. Grunnprinsippet er at det ikke er egenandeler fra barna som skal betale for elitedriften.

 

Idrettens utvidete samfunnsansvar

Idretten lever i en annen virkelighet nå enn for 50 år siden. Idrettens rolle og posisjon er sterkt utfordret av den digitale revolusjon og kommersialiseringen av trening. At idretten bidrar for samfunnet blir ofte hevdet (med rette), men det er liten tvil om at idretten vil ha godt av å utvikle kompetanse som både kommer idretten og samfunnet til gode. Debatten om hva idrettens samfunnsrolle egentlig er skal jeg ikke gå innpå her, annet enn å bekrefte at våre Ulriken Prosjekter er et bidrag for å belyse dette.

 

Inn til ny sesong

Premissene for Ulriken ved sesongslutt var både gode og dårlige. Vi satt på en kongepokal og samtidig et slitent apparat rundt klubben. Det hadde kostet mye arbeidsinnsats å holde Ulriken på rett kjøl inn til NM finale. Det var en bred enighet om at en ikke kunne fortsette i samme sporet, men hva som skulle gjøres og hvordan var uvisst.

Det ble derfor forfattet et omfattende dokument i mai 2009 som beskrev omstruktureringen, dette ligger som grunnlag for de endringene som er gjort og vil bli gjort.

 

Så hva med det sportslige

Rekruttering av spillere er et omdiskutert tema sikkert i de fleste idretter. Vi har en bevisst holdning til dette som vi fulgte før årets sesong, og som vi kommer til å følge etter denne sesongen også. Vi anser talent som “potensiale for utvikling” og “evne og vilje til ferdighetsutvikling”. Ulriken ønsker å være en klubb som videreutvikler spillere innenfor europeisk tradisjon, gjerne også til proffliv utenfor Norge eller videre på college.

Første steg er å kartlegge spillere, vi gjør dette både med observasjon og med invitasjon. Vi tar kontakt med spillere for å invitere til informasjon og treningssamling på våren, i denne sammenhengen er vi interessert i å finne ut hvilke amisjoner spillerne har, studieplaner, posisjoner de ønsker å utvikle seg i o.l. Vi tilbyr også testing. Vi gjennomfører da en profiltest med både koordinative, tekniske og antropometriske tester. For 09/10 sesongen hadde vi en liste på 19 navn for kartlegging, 15 til ordinær stall og 4 til hospitering. Etter denne fasen tar vi spesifikk kontakt for å rekruttere de spillerne vi ønsker, vi innkaller til individuelt møte med spilleren, hvor vi oppfordrer spilleren til å ha med en ekstra person. Vi er også opptatt av at spilleren får tid på seg etter møtet til å bestemme seg i ro og fred. Vi ønsker spillere som har et reellt ønske om å komme til oss for videreutvikling. For 09/10 sesongen inneholdt denne listen 6 navn. I samtlige 19 tilfeller ble det sendt informasjon til spillerens klubb om at vi ønsket å kontakte den enkelte.

Vi har 4 ulike nivåer av spillere; importspillere, norske satsingsspillere, utviklingsspillere og hospitanter. I og med at basketball er et komplekst spill hvor komplementære ferdigheter og personligheter er viktig så definerer vi ulike spillertyper og posisjoner på tvers av nivåene. I all rekruttering må vi gjøre valg og ut i fra de valgene vi gjorde i sommer og de svarene vi fikk på våre henvendelser fikk vi dagens spillerstall. En interessant kombinasjon av en tynn stall og unge spillere. Vi ble senere ytterligere svekket av skader og sykdom og en tøff motbakke ble enda tøffere for de unge. To av spillerne som ble kastet inn i manesjen var opprinnelig tilbudt hospitantplass, og det er ikke overraskende at det ble noen store tap av dette. Vi legger ikke skjul på at det var en hard motbakke, men vi kom oss over, -det er lettere å komme over motgang når vi vet hvor vi skal og hvordan komme dit.

Under hele denne perioden har alle våre spillere trent. Gjennom sommeren og høsten, 5-7 ganger i uken. Vi har arbeidet systematisk hele veien med å bygge en spillestil og prinsipper i spillet vårt og vi har arbeidet med å videreutvikle spillernes ferdigheter; teknisk, taktisk og mentalt. Våre offensive og defensive prinsipper begynner å sitte, og det som har vært vår store svakhet er balltrygghet i angrep og tillit til, og kommunikasjon i, lagforsvaret.

En annen grunnpremiss er at vi er klare og tydelige på at vi skal ha utviklingsfokus, ikke bare matchingsfokus. Konkurranseinstinkt er viktig, men det må være rom for å tilpasse seg gradvis ved repetisjoner og terping.

Her kommer importspillerne inn. På bakgrunn av restruktureringen og økonomi var det tidlig klart at det ikke ville bli importspillere fra sesongstart. Men samtidig har det vært tydelig kommunisert at vi ønsket oss to importer dersom det er bærekraftig økonomisk sett. Løsningen på dette kom utenfra, Ulriken Venner med Håvard Helstrup, Arild Buen og Per Fedje i spissen ble stiftet og disse bidro sammen med andre venner av Ulriken til at vi kunne starte arbeidet med hvilke importer vi skulle hente. Dette var allerede definert før sesongen startet så det var et relativt enkelt arbeid. Vi gjorde litt endring i definisjon for den andre importen, i utgangspunktet var ikke balltrygghet det viktigste, men vi tilførte dette ettersom vi så hvor skoen trykket i høst. Vi ønsket spillere som kunne fylle hullene vi hadde for å være konkurransedyktige på banen, samtidig som de kunne bidra til å videreutvikle våre norske spillere. Et annet meget sentralt punkt er at vi ikke endrer våre prinsipper og systemer etter hvilke importspillere vi har. Vi hadde avslutningsvis også et ønske om å holde stallen slik at det ikke ble noen som mistet ønsket spilletid når importene kom, ingen mistet plassen i stallen.

Innen idrett får vi svar hver gang vi konkurrerer hvor vi ligger resultatmessig, og vi har vist at vi kan vinne kamper også denne sesongen nå når vi har en komplett spillerstall. Vi regner med at det hjelper som grunnforutsetning for godt sponsorarbeid og publikumsinteresse.

Vi er fremdeles bare i startfasen av vårt arbeide. Vi er over første hindring ettersom vi kom gjennom høstsesongen uten å miste det gode treningsmiljøet og viljen til å fortsette arbeidet. At Ulriken igjen er et godt basketballlag regner vi med å kunne bevise opp til flere ganger i 2010, selvom vi nok vil fortsette å være noe ustabile. Vel så viktig er det for Ulriken å etablere klubbens nye plattform slik at vi neste sesong starter med ny stabil struktur på plass. Interessen og oppmerksomheten vi har sett i høst gjør at vi nå er spent på hvordan vårsesongen blir og om vi får tydeliggjort at vi får resultater av vårt arbeide.

 

I hvilken retning går vi?

Som trener har jeg vært såpass heldig at jeg har fått være med i norsk basketball før, under og “etter” BLNO. I tillegg til å være med som trener i landslagsprogrammet U16, U18 og U20 fra 2005/2006 til 2008/2009 gjennom nordisk og EM, og nå som deltager i FECC. Jeg var også så heldig at jeg fikk være observatør på UC Berkeley da Coach Montgomery (tidligere Stanford University og Golden State Warriors), omgjorde spillestilen ved hans overtagelse høsten 2008. Det er summen av disse innflytelsene som bidrar til å spikre retningen vi arbeider i.

Så hva kommer ut av dette. Vi har følgende grunnprinsipper:
kontroll i forsvar
områdedefinering i forsvar med tilhørende prioriteringer
to forsvarsvalg mot pick and roll
et fast press break
4 gode angrepspunkter; pick and roll, elbowarea, staggereds, ball movement
gode possesions, høyprosent avslutninger
offensive sets som prioriterer disse områdene
kontrollere tempo

Ikke noe hokus pokus over dette, men vi er ganske dedikerte disse områdene og ønsker å bli gode på dette fremfor å prøve å gjøre alt.

Vi rekrutterer blant annet kombospillere med atletisme og høyde, det er en av grunnposisjonene i vårt spill. For å kunne utvikle denne type spillere må vi ha et godt program for å ta vare på kroppene i langsiktig teknisk utvikling, spesielt på fotarbeid. Vi har derfor knyttet til oss en kiropraktor og en naprapat som følger spillernes fysiske og motoriske utvikling i tillegg til at vi legger til rette for individuell koordinasjon- og teknikkutvikling. Naprapaten gjennomfører en økt med laget en gang i uken med tilhørende behandling.

Ulriken skal bli best og skal gå foran i utviklingen av norsk basketball.

mvh
Geir Bangstad
Grunnfag Idrett, NIH
Diplomtrener, Olympiatoppen
Idrettspsykologi, HiB
Bachelor Pedagogikk, UiB
Deltager FECC 2009-2011, FIBA Europe Coaching Certificate